En gammel og nesten utslitt Dodge Ram humper innover i bushen. Svetten renner, det er tørt og varmt med brunsvidde busker og kratt rundt oss. Her inne i det tørre landskapet ligger noen av verdens lengste grottesystemer med ganger på atskillige kilometer. Åpningene til disse grottesystemene kaldes cenoter etter Mayaordet tzonott som betyr kilde. I tillegg til å være brønner var disse kildene hellige steder som av og til ble brukt som offerbrønner. Skumle dykkesteder!

"Underverkene"

Cenoten vi skal til heter Tach Mahal. Nesten litt komisk å tenke på at noen kan finne på å oppkalle en grotte i dette tørre området etter et av Verdens syv underverker. Om ikke lenge skal jeg imidlertid komme til å forstå hvorfor. Rundt cenoten er vegetasjonen tett og grønn. Vi bærer utstyret ned en bratt trapp i fjellet og kommer ned i en stor grotte med vann i bunnen. "Vanndammen" er kanskje 30 meter bred og det er ingen synlige ut- eller innløp.

Snakk om å sveve!

Vannet er krystall-, nei ginklart! Sikten i cenotene kan være 150 meter, men her er det nok "bare drøyt 100"! Jeg hyler i ventilen, hvilken utrolig følelse. Vi følger en line innover i mørket. Grotten er stor og vid. Fra taket henger dryppsteiner, stalakitter, som er tusenvis av år gamle. Ut fra hovedgrotten går det ganger innover i forskjellige retninger. Flere av disse er mange kilometer lange. Uten spesialutstyr og opplæring i grottedykking er de dødsfeller.

Vi runder et hjørne og plutselig står lyset som en jernstang gjennom vannet fra et hull i grottetaket. Lenger frem skimter vi lyset fra en annen cenote. Vi følger line frem til lyset og går opp til overflaten. Vi er midt i jungelen og i trærne over oss sitter en flokk gule og røde papegøyer og skvaldrer. Vår lille "tour" fortsetter, igjen ned i mørket. Etter ca. 150 meter kommer vi opp i en ny luftfyllt grotte. Her er kommer lyset inn gjennom ett lite hull i taket. Herman retter lyset fra lykten opp i taket,- det lever! Tusenvis av flaggermus har sitt skjulested her. De flytter urolig på seg. Igjen synker vi ned i mørket. Jeg dykker i shorty og begynner og bli temmelig kald etter 40 minutter. Mørket og den litt skumle stemningen gjør at kulden føles mer inntrengende. Jeg forstår nå godt hvorfor Gèrman har tykk våtdrakt.

På 12 meters dyp blir vannet uklart og litt blurete. Dette er en blanding av termocline, skille mellom vannlag med ulik temperatur, og alocline som er skille mellom fersk- og saltvann. Vi er nemlig kommet under havnivå og her er vannet salt og flere grader varmere enn det overliggende vannet. Deilig! Vi stiger opp fra den mørke grotten og etter en drøy time er vi tilbake i vår utgangsdam. Et opplevelse utenom de vanlige!

ADVARSEL!
Grottedykking er teknisk dykking og det kreves mye spesialutstyr og kunnskap. Dykket vi gjorde var definert som "cavern", dvs. at vi hele tiden kunne skimte lyset fra en eller annen åpning. Vi hadde med en egen grotteinstruktør som guide. Se for øvrig under Yucatan for ytterligere info. Don´t do this alone!

Tekst: Tore Ring 08/1995